Forskning og rapporter om bygder og distrikt

Bygdeforskning. Lenke til artikkelside

Om Bygdeforskning Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en selvstendig stiftelse lokalisert ved Universitetssenteret Dragvoll i Trondheim. Vi arbeider med bygderetta forskning på oppdrag for Norges forskningsråd, offentlige etater, organisasjoner og næringsliv. Bygdeforskning ble etablert som en forskningsgruppe i 1982. Fra 1990 til 2001 var Senter for bygdeforskning en avdeling i forskningsstiftelsen Allforsk. Fra 1. januar 2001 er Bygdeforskning etablert som egen stiftelse. Stiftelsen ledes av daglig leder professor Reidar Almås og et styre bestående av ni medlemmer Bygdeforskning har 32 ansatte, 22 fast ansatte forskere og 5 i bistilling. Administrasjonen består av daglig leder, forskningsdirektør, kontorleder, konsulent, 2 sekretærer og pressekontakt. De ansatte representerer en bred kompetanse med fagbakgrunn fra sosiologi, statsvitenskap, geografi, sosialantropologi, agronomi, bedriftsøkonomi og fiskerifag.

Bygdeutviklingsprogrammet i Sogn og Fjordane. Rapport

Dette hefte prøver å vise nok av det som har skjedd i Eikefjord dei siste åra. Det er diverre ikkje mogeleg å få med alt og alle som ein gjerne hadde hatt lyst tilå ha med. Dette blir eit utsnitt. Å prøve å beskrive engasjement og kor mange som har vore involvert aktivt i ulike samanhenger er umogeleg. Her er noko av det som har vore viktig i bygdeutviklingsarbeidet:

Ulik respons på fraflytting og sentralisering. SSB

I Sverige var den industrielle utviklingen etter den annen verdenskrig så vidt sterk at det på 1950-tallet ikke ble ansett som nødvendig å bremse fraflyttingen fra distriktene; det var en ønsket overgang til bedre levekår. I Norge derimot var politikerne tidlig opptatt av å stimulere til fortsatt bosetting i fraflyttingstruede distrikter.

Sentraliseringen tiltar SSB

I perioden 1994-2006 har det vært netto innflytting til de mest sentrale kommunene i landet på 80 000 og netto utflytting fra de minst sentrale kommunene på 67 000. Innvandrere er mye mer mobile enn befolkningen ellers, og mange flytter til området rundt Oslofjorden.

Tappingen av Nord-Norge SSB

De siste to-tre årene har mange nordlendinger pakket flyttelassene. Sentraliseringen likner på den vi så i 1960-årene. Det er landsdelens framtid som flytter: Unge mennesker som har eller snart skal få barn. Tappingen av periferien i Nord-Norge er en langsiktig trend. Det nye i dagens situasjon er en raskt voksende flyttestrøm fra de nordnorske sentra til Sør-Norge.

Sentralisering – årsaker, virkninger og politikk SSB

Til tross for en aktiv distriktspolitikk har det i de senere årene foregått en sterk sentralisering i Norge. Livet i byene og på landsbygda arter seg forskjellig, og mange unge mennesker føler seg tiltrukket av en urban livsstil. Forskjeller mellom by og bygd med hensyn til tetthet, reiseavstander og størrelsen på lokale markeder representerer fakta som vanskelig kan endres gjennom politiske vedtak. Slike fakta kan også påvirke rammevilkårene for næringsvirksomhet og gi byene større økonomisk vekstkraft enn landsbygda. Høy økonomisk vekst i byene kan bidra til flyttinger som er jobbmotivert. Sentraliseringen har negative virkninger på landsbygda, noe som kan bidra til en selvforsterkende sentralisering.