Historien om St.Patrick

Patrick var brite av romersk avstamning. Stedet han kom fra lå på vestkysten av Storbritannia. Hans far het Calpurnius Sucatus, og var embetsmann og diakon. Hans bestefar var prest, det var på den tiden ikke noe krav om sølibat for presteskapet. Til tross for farens stilling i kirken vokste Patrick ikke opp i et religiøst hjem.

Da han var 16 ble han bortført av sjørøvere og solgt som trell til høvdingen  Milchu i Antrim i Irland. Der arbeidet han som hyrde, muligens i nærheten av Slemish. Han lærte seg å snakke keltisk, og begynte å bli opptatt av religion og bønn. Etter seks år drømte han at han snart skulle vende hjem, og snart etter ble han løslatt eller klarte å flykte.

Vel hjemme hadde han en ny drøm, hvor han ble kalt til Irland for å virke som misjonær der. Han tok utdannet som prest og levde som munk i flere år.

Historien sier at han i 432 vendte tilbake til Irland, og at han da hadde blitt vigslet til biskop av St. Germanus. Med seg hadde han også en hjelpebiskop, en prest, en rettskyndig og flere håndverkere. Det fantes da allerede noe kristne i Irland, og pave Celestin I hadde i 431 sendt Palladius som irenes første biskop. Etter å ha misjonert en tid der reiste Palladius til Skottland, hvor han mente det var lettere å få konvertitter.

Det ble derfor Patrick som ble den første misjonær som lyktes i å spre kristendommen til et større område i Irland. Han virket særlig i det nordlige, det sentrale og det vestlige Irland, og organiserte kirken der.

Irland har en særstilling i Vest-Europa, ettersom det er det eneste landet i regionen hvor ingen misjonærer led martyrdøden. Han skrev selv Bekjennelser, som forteller om misjonsarbeidet.

I 444 opprettet han sitt bispesete i Armagh, som fortsatt er Irlands kirkelige hovedstad. Han opprettet også flere andre bispedømmer. Årsaken til at han selv valgte Armagh var antagelig at en mektig konge holdt til i området. Patrick opprettet også klostre, men levde antagelig ikke selv som munk.

Mot slutten av sitt liv hadde han en 40 dagers fasteretrett på fjellet Cruachan Aigli i distriktet Mayo. Til minne om denne historien valfarter det mange pilegrimer opp dette fjellet som i dag heter Croagh Patrick. Siste søndag i juli vandrer det over 100 tusen personer opp til toppen av fjellet. Mange går barbente og med sekker fulle av stein, dette for å få tilgivelse for sine synder.

To legender omkring St. Patrick er særlig kjent: Han skal ha forvist alle slanger fra Irland, og han skal ha brukt en trebladet kløver for å forklare Treenigheten. Disse har blitt vanlige synboler for ham, og trekløveren er også å regne som et irsk nasjonalsymbol.

Patricks forklaring baserer seg på at trekløverens blad er tre atskilte deler, men samtidig ett blad, slik Treenigheten er tre atskilte personer samtidig som det er én gud.